Tøffe tider!

Så gikk vannet! I sofaen av alle ting... Men gleden var stor, og spenningen var høy! Halve landet ble informert, jordmor-assistanse ble tilkallt, og så var allt klart. Klokka gikk, og ingenting skjedde!

Etter nesten to timer kom første fosterblæra til syne, men så var det stopp! Nå måtte vi ha hjelp, så dyrlege, Siv, kom kort tid etter for å se. Hera fikk ei sprøyte med oxytocin, for å fremkalle veer, men til ingen nytte. Nå var det gått fire timer siden vannet gikk, og vi bestemte oss for å pakke hund og utstyr i bilen, for å kjøre til Mosjøen dyreklinikk. Siv snakket med dyrlegevakta der, og fulgte oss dit, for å hjelpe til.

 

Seks timer... Endelig framme i Mosjøen! Der var dyrlege, Astrid, klar til å ta imot oss. Nok en kontroll ble tatt av hera, ultralyd, og vi så at det var flere valper, og det var fortsatt liv i dem.



Det ble bestemt at det skulle tas keisersnitt, og Hera fikk ei sprøyte, for at ho skulle bli rolig og trøtt. Bekymra mor å far passa godt på ho, helt til operasjonsrommet var klart, og  Astrid kom å henta ho. Å så var det bare å vente! Tida gikk, og mange meldinger ble sendt og mottatt. Plutselig fikk vi høre valpelyder fra operasjonsrommet, og så gikk tida enda seinere. Gleden var stor når Siv kom ut og fortalte oss at det var fem valper, alle levde, og allt hadde gått bra:-) Så måtte vi vente enda en stund... Men det var verdt å vente! For etter en stund kom Siv ut med en bolle med lyd i. Det lå fem myke, gode nøster oppi der, godt innpakka i varmt teppe. Nå måtte vi passe på dem, mens Siv og Astrid skulle gjøre seg ferdige med å sy hullet i magen på Hera. 

Valpene grynta, og skravla og peip, og var helt fantastiske alle sammen. Og endelig dukka mamma Hera opp også. Tynn og skjelven, men supermamma! Ho vaska og vaska, og var verdens stolteste hund. Og med drypp over buret, passa ho kjempe godt på dem hele den lange veien hjem. Siv fulgte etter oss i egen bil, og ble med helt tilbake til valpekassa. Der så vi etter at alle valpene fikk til å spise, å Hera fikk kobla bort dryppet. Når vi endelig fikk lagt oss på campingplassen i stua, hadde det gått elve timer siden det hele begynnte, og selv om veien var tung, så var resultatet perfekt:-)

Hera og valpene har slappa av å hatt det bare kjekt  i hele dag, de sover og spiser og lager morsome koselyder.

Siv kom innom i sykebesøk, å var fornøyd med at Hera både spiser å drikker, og at ho er flink til å passe på valpene sine. Selv må jeg bare få sagt at jeg er utrolig glad for den servicen vi har fått fra Siv og Astrid! Siv kunne ha satt oss i bilen, og sendt oss ivei, og selv dratt hjem for å slappe av, men ho fulgte oss hele veien, og enda litt til. TUSEN TAKK SIV!!!



Gutt!



Jente!




Jente!



Jente!





Gutt!