Tøffe tider!

Så gikk vannet! I sofaen av alle ting... Men gleden var stor, og spenningen var høy! Halve landet ble informert, jordmor-assistanse ble tilkallt, og så var allt klart. Klokka gikk, og ingenting skjedde!

Etter nesten to timer kom første fosterblæra til syne, men så var det stopp! Nå måtte vi ha hjelp, så dyrlege, Siv, kom kort tid etter for å se. Hera fikk ei sprøyte med oxytocin, for å fremkalle veer, men til ingen nytte. Nå var det gått fire timer siden vannet gikk, og vi bestemte oss for å pakke hund og utstyr i bilen, for å kjøre til Mosjøen dyreklinikk. Siv snakket med dyrlegevakta der, og fulgte oss dit, for å hjelpe til.

 

Seks timer... Endelig framme i Mosjøen! Der var dyrlege, Astrid, klar til å ta imot oss. Nok en kontroll ble tatt av hera, ultralyd, og vi så at det var flere valper, og det var fortsatt liv i dem.



Det ble bestemt at det skulle tas keisersnitt, og Hera fikk ei sprøyte, for at ho skulle bli rolig og trøtt. Bekymra mor å far passa godt på ho, helt til operasjonsrommet var klart, og  Astrid kom å henta ho. Å så var det bare å vente! Tida gikk, og mange meldinger ble sendt og mottatt. Plutselig fikk vi høre valpelyder fra operasjonsrommet, og så gikk tida enda seinere. Gleden var stor når Siv kom ut og fortalte oss at det var fem valper, alle levde, og allt hadde gått bra:-) Så måtte vi vente enda en stund... Men det var verdt å vente! For etter en stund kom Siv ut med en bolle med lyd i. Det lå fem myke, gode nøster oppi der, godt innpakka i varmt teppe. Nå måtte vi passe på dem, mens Siv og Astrid skulle gjøre seg ferdige med å sy hullet i magen på Hera. 

Valpene grynta, og skravla og peip, og var helt fantastiske alle sammen. Og endelig dukka mamma Hera opp også. Tynn og skjelven, men supermamma! Ho vaska og vaska, og var verdens stolteste hund. Og med drypp over buret, passa ho kjempe godt på dem hele den lange veien hjem. Siv fulgte etter oss i egen bil, og ble med helt tilbake til valpekassa. Der så vi etter at alle valpene fikk til å spise, å Hera fikk kobla bort dryppet. Når vi endelig fikk lagt oss på campingplassen i stua, hadde det gått elve timer siden det hele begynnte, og selv om veien var tung, så var resultatet perfekt:-)

Hera og valpene har slappa av å hatt det bare kjekt  i hele dag, de sover og spiser og lager morsome koselyder.

Siv kom innom i sykebesøk, å var fornøyd med at Hera både spiser å drikker, og at ho er flink til å passe på valpene sine. Selv må jeg bare få sagt at jeg er utrolig glad for den servicen vi har fått fra Siv og Astrid! Siv kunne ha satt oss i bilen, og sendt oss ivei, og selv dratt hjem for å slappe av, men ho fulgte oss hele veien, og enda litt til. TUSEN TAKK SIV!!!



Gutt!



Jente!




Jente!



Jente!





Gutt!

















Våkenatt!

Her går vi rundt som zombier i dag! Trøtte etter en lang natt! 

Det begynnte i går morges, med at gulljenta vår begynnte å

bli valpesyk, og vi satt oss ned for å vente på at vannet

skulle gå... I dag venter vi fortsatt!

Gårdagen gikk med til graving, pesing, pistring, rusletur, temperaturmåling, redebygging, sofaligging og allt dette under konstant overvåking av hønemor...og hønefar:-) Til vår store glede fant ho til slutt den perfekte plassen, VALPEKASSA! Supert! Siden da, har Hera styra på oppi der, og det er mye arbeid for en stakkars tung kropp som venter små! Flytte på puter og tepper, så prøveligge, for så å flytte på allt igjen. Når kvelden kom, og det fortsatt ikke hadde kommet noe vann, ble besluttningen tatt om at det måtte bli campingtur i stua for mor og far... Så vi flytta madrassen ut av senga, og inn i stua, og stilte vekkeklokka med to timers intervall. Når vi akkurat hadde sovna, så Hera sitt snitt til å komme krypende under dyna ho og. Da måtte vi kose litt, før ho blei bært tilbake til sin egen plass, der ho la sag ned og lata som ho sov...

Alarmen gikk, og Hera sov, ny alarm, og hunden sov fortsatt...å sånn gikk natta! Ikke så mye som en dråpe vann! Det vi ikke hadde fått med oss var at Hera hadde fiksa seg valper selv... To fotballer, en tennisball, og en stor oransje hundeball! Når vi sto opp var det bare såvidt ho hadde tid til å gå ut for å tisse. Fort ut, og fort inn igjen...for å finne flere valper! I skrivende stund består "kullet" av to fotballer, to tennisballer, en stor oransje hundeball, ei ku og en knuteleke! Betyr det at det kommer syv valper??? Blir spennende å se:-)

 Nå skal vi prøve å senke skuldrene, og slappe av, og la naturen gå sin gang...det blir nok enkelt! Oppdatering kommer når mer skjer, og jeg får tid til å skrive:-)

Ventetid!

Her er det ventetid nå! Hera er stor og tjukk, og venter valper når tid som helst. Tålmodighetsprøve for mor, og tungt for stakars Hera. Hadde en alvårsprat med den gravide i går, og fortalte at det hadde passet veldig fint om valpene kom nå, siden det er helg, og vi har god tid, og ikke minst er fryktelig spente...men fåreløpig ligger det bare èn hund på gulvet, og ho koser seg i drømmeland. Er på dag 61 nå, og syns det er på tide at valpene kommer og hilser på oss nå! Stakkars jenta er blitt tung, og ustø på beina, så bakker og trapper er ikke noe gøy lenger. Men fuglene skal fortsatt jages, og det er fortsatt viktig å ta en ekstra bjefferunde, for å jage bort det som kanskje er der...sånn for sikkerhetsskyld!

Nettene er ikke lenger like lange og like oppladende som før... De siste ukene har det vært mye rusling, og pusting, og flytting av hundeteppe. Og hver gang våkner jeg og tenker NÅ, NÅ KOMMER DE!!! Men nei! Til jeg har blitt våken nok, har Hera funnet seg en god liggestilling, og blir veldig forundra over at det stikker et nysgjerrig bustehode over sengekanten og titter. Men det er nok ikke lenge til de kommer nå, og "fødeveska" er klar, så de er hjertlig velkommen:-)